Ohh Canada - Folk jeg møtte i Canada del 3

Så siste del av folk jeg møtte i Canada nå. Let’s crack on. Kanskje crack ikke er det beste uttrykket å bruke pga alle rusmisbrukerne men anyway....

Første dag i Canada, jeg hadde akkurat kommet frem til der jeg skulle sove med bussen, og tenkte jeg skulle ut å skaffe meg noe å drikke å bli litt kjent i nabolaget.

Jeg hadde akkurat gått ut på gata og runda et hjørne da:

Haha okeii.. Jeg skulle prøve å tegne en mann som stjal en sykkel, men det endte opp med å bli tidenes største sykkel og rareste mennesker, men jeg brukte så lang tid på den fordømte sykkelen så jeg vil ikke utelate tegningen. Uansett...moving on

(Tina fra Bob’s Burger type Ehhhhh....)

Også bare ruslet han bort med den stjålne sykkelen.

Jeg fortalte dette til ei venninne på facebook senere den dagen og hun sa “Oi, anmeldte du han?” Jeg fikk litt dårlig samvittighet over at den tanken ikke engang hadde slått meg. På en annen side så blunka han til meg så det var jo vår lille hemmelighet...

Et par dager senere sitter jeg utenfor Starbucks og drikker kaffe da jeg plutselig ser noen som stirrer dypt inn i sjela mi på andre siden av veien

Hun står slik og stirrer på meg i flere minutter og det begynner å freake meg skikkelig ut så jeg tar opp en bok og begynner å lese. Da durer hun plutselig over veien, og setter seg ved siden av meg. Jeg prøver å ignorere henne men merker at hun fremdeles stirrer så etterhvert klarer jeg ikke mer og snur meg og ser på henne. Da reiser hun seg og spør om det er ledig i stolen ved siden av meg ved bordet mitt. Som ydmyk høflig nordmann sier jeg selvfølgelig “Yes” med skjelvende stemme.

 

Så ehhh ja. 

Den siste uka i Canada skulle jeg tilbringe 4 dager på “Woop Woop” tur i Rocky mountains. Woop woop er ikke kode for sex bare type fest og morro. Jeg dro sammen med noen Canadiske venninner og rundt 20 andre folk jeg ikke kjente på et arrangert turistopplegg tur ting. Turen var spesielt designa for folk under 30, men det var det en gruppe på 4 folk fra Vietnam som hadde misforstått det. Dermed ble det 4 pensjonerte vietnamesere med på turen. Det jeg synes var gøy med det var at jeg med den gamle sjela mi og de 4 pensjonistene syntes og mislike den overentusiastiske guiden like mye.

Pensjonistene gjorde forsåvidt lite ut av seg og var ikke å se på festene på kveldstid. På den nest siste dagen derimot begynte han ene og irritere meg. Han hadde på seg hockeytrøye. Jeg elsker hockey og vi er i Canada så ingenting galt der, men det var ikke en Canadisk trøye, nei den var svensk. Etterhvert ble nysgjerrigheten over hvorfor en vietnameser i Canada brukte svensk hockeytrøye for stor.

Plutselig var alle vietnameserne borte hos meg, og syntes det var det sykeste ever at jeg var fra Norge. Også tar alle rundt meg i en massiv gruppeklem som om de hadde funnet sin bortkomne datter. Det viste seg at hun søsteren som bodde i Sverige var med på turen, og hun kunne snakke ganske bra svensk. Problemet var bare at det kunne ikke jeg. De skulle snakke med meg hele tiden fra nå av, og vi la hverandre til på facebook og fikk telefonnummeret til hverandre, fordi jeg var jo fra NORGE!! Hvor sykt er ikke det?

Jeg suger som sagt på å forstå å snakke svensk, og hun svenske insisterte på at jeg skulle snakka norsk så hun skulle prøve å forstå, men hun snakka ikke såå godt svensk så samtalene var noe som det her:

Av de menneskene jeg møtte i Canada var nok de de søteste. Han ene sender fremdeles ofte meldinger på facebook og spør hvordan det går med studier og hva som skjer i Norge om dagen. Fantastiske mennesker.

Så det var avsluttingen på mennesker jeg møtte i Canada, møtte selvfølgelig mange fler med de er så normale at de fortjener ikke å bli nevnt i bloggen.