Dette innlegget skrev jeg for typ 2 år siden eller noe, men tenkte det var relevant siden jeg nylig kom hjem fra høstferie. Skal også skrive om høstferien i år, når jeg gidder.
Høstferien er over og jeg er endelig kommet meg hjem igjen til Tønsberg. Hele ferien har jeg egentlig brukt på å:
1. Knuse mobilen min
(Den falt ut av lomma mi og ble påkjørt, men det ser nesten ut som jeg har gjort det her med den)
(Den falt ut av lomma mi og ble påkjørt, men det ser nesten ut som jeg har gjort det her med den)
Pappa med litt promille som absolutt skulle forklare til meg hvor skeiv telefonen min faktisk er. Tror han sa det sånn 5 - 6 ganger at telefonen min er " / sånn skeiv", ") slik på tvert", "helt skeiv sånn som dette /".
2. Møte venner
Og 3. Vært flink student og skrevet (Hvordan bøyer man egentlig å skrive??? Skrevet.. Er ikke det liksom å spre bena sine eller noe... Uansett:)
Og 3. Vært flink student og skrevet (Hvordan bøyer man egentlig å skrive??? Skrevet.. Er ikke det liksom å spre bena sine eller noe... Uansett:)
Når den tid kom at jeg skulle reise hjem tok jeg toget sammen med Linda. Fraaaa.. En plass som jeg ikke husker navnet på til Eidsvoll måtte vi ta buss. Nok en gang skjer det noe på bussen. Sånn 1 sete fremfor til høyre for oss satt det en kvinne. Jeg trodde dette var en helt vanlig dame, men det viste seg at jeg tok feil. For dere som ikke kjenner meg vet dere at jeg kanskje kan bli lett ukomfortabel rundt ting som har med uønsket nærkontakt eller øyekontakt. Dette var en av de øyeblikkene.
Og bli stirret sånn på av og på hele tiden gjennom en nesten times lang busstur er helt JÆVLIG UKOMFORTABELT. Det som irriterer meg var at blikket hennes var så tomt. Det var surt, MEN TOMT. Hun stirret ikke på oss med et inntrykk av at vi skulle være stille eller at vi var plagsomme eller noe, hun bare.. Fingret sjela vår med øynene sine.
For dere som ikke har sett Orange is the new black så er det en karakter der som blir kalt for "Crazy Eyes". Hun har helt syke øyne, og det var akkurat sånn jeg følte at denne dama hadde. Bare et par tusen ganger verre. Crazy Eyes burde ikke en gang hete det siden denne dama eksisterer der ute en plass.
Etterhvert ble jeg rimelig lei av at hun skulle psykisk forstyrre oss med blikke sitt, så jeg bestemte meg for at neste gang hun prøvde å laserbeame diare over hele sjela så skulle jeg stirre tilbake på henne.
Også innså hun nederlaget sitt og snudde seg tilbake og glodde ikke mer den dagen. SUPERLONE DOES IT AGAIN MOTHERSPOCKERS.
Også innså hun nederlaget sitt og snudde seg tilbake og glodde ikke mer den dagen. SUPERLONE DOES IT AGAIN MOTHERSPOCKERS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar