Litauer på toget

Jeg tar mye tog, og når man tar toget så hender det seg at noen andre passasjerer snakker til deg, som regel om vær og vind eller ekle eldre menn som prøver å imponere deg med å skryte av en eller annen samling de har.

Jeg har aldri møtt noen ikke-skumle mennesker som vil kommunisere med meg, med unntak av ei jente, men den ene gangen jeg snakka med noen som faktisk virka hyggelige så skulle det gå så katastrofalt galt. Jeg pleier ikke å ljuge til folk, men når jeg gjør det er det for å gjøre så andre ikke føler seg dumme. Problemet er bare at jeg har aldri følt meg dummere enn i den samtalen som utspilte seg mellom meg og denne jenta.

Jeg tror egentlig jeg hørte hva hun sa, det var bare det at jeg ble så satt ut av at hun snakket til meg, så normal ut og faktisk ga meg et kompliment, spesielt siden toppen min ikke var spesielt fin. Men på grunn av mitt “Huh” så kom hun til denne konklusjonen:

Jeg kunne selvsagt forklart henne der og da at jeg var norsk og ikke hørte hva hun sa første gangen, men jeg ville som sagt ikke få henne til å føle seg dum, og jeg tenkte at ingen skade var gjort, jeg svarte på komplementet, jeg var fornøyd, og hun var fornøyd. Nå kunne vi ta toget videre i fred og ro. Trodde jeg da...  

Jeg hadde hatt EN sjanse til å rette på henne, nå var det for sent. Jeg hadde allerede startet en løgn, så nå måtte jeg fortsette. Jeg er veldig god i geografi, men av en eller annen grunn så forsvant alle land i verden ut av hodet mitt når hun spurte om dette. Jeg visste at jeg ikke kunne si et engelskspråklig land siden hun da kunne avsløre meg på språket hvis jeg ikke snakket perfekt. Hadde jeg sagt Tyskland, Frankrike eller Spania (fordi jeg ser sååå spansk ut) så hadde det vært en mulighet for at hun kunne snakke et av de språkene som igjen kunne buste meg. Så i mitt hode så sto det bare et alternativ igjen. 

Jada av alle land i verden så valgte jeg Litauen.

“God damnit!” Nå var jeg fucked, nå var jeg virkelig ute å kjøre. Som sagt så er jeg ganske god i geografi og til vanlig så vet jeg at hovedstaten i Litauen er Vilnius. Det var derimot et eller annet ved å late som at man er en litauer på et norsk tog som kjørte hjernen min inn i panikkmodus og jeg klarte ikke å komme på hovedstaten. “Bare si noe, bare et eller annet som kan høres ?litausk? ut, hva som helst”

Eller kanskje du ikke har hørt om det fordi Njiòstrok er et fiktivt sted jeg skapte i hjernen min for 7 sekunder siden.  

Løy jeg videre, siden jeg aldri har vært i Vilnius og har ikke peiling på om det er fint der om sommeren eller ikke, men det er slikt man sier er det ikke? Hun skulle heldigvis bare fra Oslo S til nasjonalteateret så hun forlot meg på dette tidspunktet.

Jeg har sitti ved siden av mange ubehagelige mennesker på toget gjennom tidene. Fra mennesker som snakker til seg selv, ekstremt høylytte mennesker i telefonen, barn som sparker i setet, barn som gråter og en mann som gjespet og strakk seg for å gni armen sin over brystene mine. Allikevel har jeg aldri vært så lettet som da denne ekstremt hyggelige damen gikk av toget og kunne fri meg fra mine løgner.