I mørket ser ingen

Dette innlegget blir skrevet rett fra hode, og jeg beklager på forveien hvis det er noe som gir lite mening, fornærmer noen eller som kanskje ikke stemmer. Jeg er ingen "pro", men har selv stått i gjørma og følt at ingenting noen gang kommer til å endre seg.

Den siste dagen har fokuser på det å slite psykisk stått i fokus i familien min. To modige familiemedlemmer har postet sin historie på facebook, og jeg synes dette er utrolig tøft, og bra, gjort! Og det at de har valgt å gå offentlig med det, har gjort at jeg har valgt å skrive dette.

For det å slite psykisk er noe som er tabubelagt eller sett ned på, mest sannsynlig fordi det er noe som er vanskelig å forstå seg på. Man klarer aldri å få helt taket på det, fordi lidelsen virker forskjellig fra person til person, fordi det ikke synes på samme måte som for eksempel et gnagsår eller et brukket bein, fordi folks hoder fungerer på forskjellige måter. Det er så lett å fortelle en person "Bare gjør ditt/datt, da blir det bedre.", fordi det er sånn det fungerer for alle andre, sant?

Jeg tror det er tre grunner til at folk som sliter psykisk synes det er vanskelig å prate om sin egen smerte:
1. Det finnes folk som føler større smerte enn meg, som lider mer enn meg.
2. Jeg vil ikke bry andre med mine problemer, de har nok med seg selv.
3. Ingen forstår.
Det som er dumt er å starte å sammenligne psykiske smerter. Fordi folk oppfatter, tolker og håndterer ting så forskjellig. Det jeg har opplevd anses kanskje ikke som traumatisk eller forjævlig for andre, men når jeg på tidspunktet sto der med kniven mot håndleddet og vurderte om det beste kanskje bare var å gjøre det verste, så forstår man at smerten satt dypt. Poenget mitt er altså at selv om folk kanskje har opplevd noe som er verre, så kan smerten føles like ille. Man skal ikke ta lett på andres psyke, for man vet aldri hvor ille noe er! Men prater man heller aldri om det er det ikke rart at folk heller velger å se forbi, undervurdere eller ignorere det heller.

Speak up!

Jeg har selv slitt og jeg kjenner andre som har slitt eller sliter. Jeg har så godt jeg kunne stilt opp for mine venner som har hatt det vanskelig, og så vidt jeg vet: Det har hjulpet utrolig. Selv håndterte jeg store deler av problemene mine selv, og selv om det har gått bra med meg er det ikke alltid det gjør det. Det er ikke kult å stå alene når det føles som om verden bevisst går i mot deg. Og som jeg sa i starten av innlegget så er jeg ingen pro på dette området, men jeg liker å innbille meg at det jeg har gjort for andre har hjulpet. Vertfall til en viss grad! Så kjenner du noen som sliter, eller mistenker at noen gjør det, så her er noen tips som JEG (vil virkelig understreke at dette er basert på personlige tanker og erfaringer, og at jeg langt i fra er noen ekspert) mener hjelper, og som hadde gjort hverdagen min "back in the days" bedre:

• Vær der for vedkommende. Og ikke bare tenk det, vis det og fortell det.
• Vær en god lytter. Ofte når en person vil fortelle om såre temaer som dette, så dediker deg til det. Dette gjør også at du viser at du er der for personen.
• Om noen forteller deg at de sliter, ikke behandle de som om de sliter.
• Prøv å finn på ting med vedkommende! Det å slite psykisk ligger ofte i tankene, prøv å finn på ting som kan få de tankene bort for vertfall et kort øyeblikk.
• Viktigst av alt: Spør hvordan DU kan hjelpe! Tipsene over er kanskje helt okei tips generelt, men siden psykisk smerte er forskjellig fra person til person er det aldri noen fasit eller kur. Og innser du at du personlig ikke kan gjøre så mye, så oppfordre/hjelp vedkommende til å søke hjelp hos noen som kanskje har litt mer peiling enn det du har. Det viktigste er at du er støttende for vedkommende.

Dessverre er det ikke alle som blir 100% friske fra en psykisk sykdom, men det går an å bli bedre. Og det å føle seg LITT bedre, er bedre enn ingenting. Ikke overtramp, overse eller ignorer noens smerte. Ikke fortell noen "bare spis", "tenk på noe annet", "slutt å gjøre det, da!", "Ikke vær så negativ" eller "det går over". For det føles ikke så lett. Det er ikke så lett. Uansett hvor absurd noe kanskje høres ut for deg, så er det en realitet for andre at hverdagslige ting er et slit. Og dette skal man respektere og ta på alvor. 

Dette er et utrolig stort tema, og jeg føler jeg ikke får dekt det med bare et kort innlegg på en liten blogg som dette. Det jeg til syvende å sist vil få til er å få et større fokus på det, og en mindre dømmende tankegang rundt temaet. Og jeg håper jeg har fått til det!

Igjen: Speak up! Det burde bli like normalt å kunne fortelle at man sliter med depresjon, spiseforstyrrelse eller angst, som det er å si at man er forkjøla eller har slått seg. Hvordan skal man vite hvordan man skal håndtere noe når man ikke prater om det?

Mentalhelse.no har en gratis nødtelefon som er døgnåpent for den som trenger det. Sliter du, mistenker du at noen sliter eller kjenner du noen som sliter tilbyr de deg råd, noen som lytter og hjelper deg.
Nummeret: 116 123

Vil og be folk ta en titt på det som står her, "depresjon versus nedstemthet":
http://fredheggen.blogg.no/1398615734_alvorlig_depresjon__n.html

Vil bare gi en stor klapp på skuldra til alle som er modige nok til å åpne seg om sine problemer, og viser for andre som sliter at det ikke er farlig å fortelle hvordan de har det. Og vil gi en motiverende klem til de som sliter, men synes det er vanskelig å prate om det, dere klarer dere!

Egg, Kylling og Protein

(Advarer mot sterke scener for de med livlig fantasi)

Vi har alle sett dem, eldre mennesker som hoster, harker eller nyser opp hva jeg kun kan beskrive som et eller annet slimorgan. Ofte hoster de opp dette slimmonsteret i et lommetørkle som har laaangt overskrid sin best før dato, slik at det har mer eller mindre konsistensen og fargen til et løv i stedet for bomull eller hva enn lommetørklær er laget av. Når jeg var liten likte jeg ikke egg, fordi ukokt eggehvite minte meg så alt for meget om gamle menneskers slim. Jeg argumenterte også at man ikke burde spise ting som kommer ut av ræva av andre dyr som var forma som bæsj og lukta bæsj hvis man hadde det i matesken i lengre tid. I tillEGG fantes det brune egg som økte mistanken min om at egg = bæsj.

Jeg liker egg i dag, spiser det ganske ofte men er fremdeles lite glad i kokt egg, er egentlig liten fan av all mat som disser generelt. (Nå fikk jeg bilder av mat som disser deg verbalt, f.eks en potet som sier «hei, du har så syyyykt ettervekst, jævla tøsedreng» (poteten er dansk))  

Tøsedreng betyr jente/kylling, og kylling er en naturlig assosiasjon til egg. Jeg prøver så godt jeg kan å skape en rød tråd i dette innlegget for det er egentlig lite som binder det sammen. Men ja, kylling. Igjen må jeg skylde på at jeg var liten når jeg klarte å få for meg dette men jeg klarte å forveksle tarmskylling med tarm-kylling. Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å plukke opp et utrykk som tarmskylling som liten men det gjorde jeg altså. Jeg tror det var en eller annen dokumentarserie som nevnte dette og jeg trodde da umiddelbart at tarmskylling involverte å ha en kylling i tarmen. Jeg så for meg at det var en eller annen parasittlignende sykdom hvor en levende kylling vandret rundt i innvollene dine. Igjen fikk jeg et veldig rasjonelt argument mot egg, fordi jeg er veldig god på rasjonelle tanker om jeg så må si. Jeg trodde nemlig at grunnen til at man fikk tarm-kylling var ved å spise ukokte/dårlig kokte egg. Egget dermed fortsatte å utvikle seg i magen til det ble en kylling. Nå fikk jeg sykt lyst til å skrive en barnebok om en tarm-kylling som blir venn med en bendelorm.

Jeg er flau over å innrømme dette men dette er noe jeg faktisk trodde var en ting frem til jeg var 19 år eller noe. Det er faktisk ikke veldig lenge siden jeg fant ut hva tarmskylling var for noe. Jeg vet fremdeles ikke hva jeg ville valgt over å få stappet en tube opp i anus og få pumpet opp svære mengder vann inn eller tarm-kylling. Tarm-kylling er i alle fall ikke selvpåført …

Så bare en liten ting til slutt fordi jeg var på butikken i dag, og jeg var fancy-pants å dro til Coop Obs! er veldig sjeldent der da jeg som regel handler på små matbutikker i nærområdet. Men plutselig klarte jeg å forvirre meg inn i en avdeling jeg aldri har vært før. Det var som å komme til en helt annen planet, en planet jeg ikke likte. Min første tanke var «hvorfor selger de motorolje midt i matseksjonen?» så tenkte jeg at jeg hadde kommet til et forvokst in-your-face apotek.

Viste seg at det var massive mengder med proteinpulver. Pulver er ikke mat og det frister enda mindre når det kommer i massive kjemikallignende bøtter. Hvis jeg noen gang skal body-builde så blir jeg heller en av de freakene som svelger rå egg og pådrar meg tarm-kylling.  Just saying...

Life hacks for studenter: Sirkelrydding (#2)

Jeg håper jeg ikke er den eneste som gjør de tingene som jeg nevner i disse "life hacks"-innleggene. Det neste jeg skal ta for meg er sirkelrydding. Dette er et ord jeg liker å innbille meg at jeg fant opp akkurat nå (har aldri hørt om det før, så krever dibs på det ordet).

Sirkelrydding
La oss si at rommet ditt, eller hybelen/leiligheten/huset/what ever, ser ut som Hiroshima og Nagasaki etter bombingen, blandet med et bomba horehus og bleia til en baby. Du lever i ro og fred i ditt eget rot, og hver gang du innser at det er rotete tenker du "Jeg burde rydde snart", for så å legge deg på sofaen med en pose digg og netflix på skjermen.

Så skjer et rotete svins verste mareritt: Noen mener de skal på besøk til deg. "Vi kan til deg i stede! Ser ikke ut her.." Neida, det er lenge siden denne påtrengende dotten har vært hos deg, og vedkommende bryyyyr seg ikke om hvor sykt ekkelt rommet ditt, eller hybelen/leiligheten/huset/what ever, ser ut akkurat nå. Selv om denne innpåslitne løken kanskje ikke bryr seg, så gjør du det. Det er viktig for deg å fremstå som en person som later som om han er ryddig. VEL, HER ER MIN LIFE HACK TIL DEG:

Som dere ser: Kaos. Rot. Et helvete. What to do, tenker du.

Ta alt rotet, og skyv det inn i alle hjørner. Er det noe fra før i det hjørnet du har planer om å skjule dine ekle vaner? Dytt det under objektet. Som du ser er det mer ryddig med en gang! Eventuelt kan du gå for Mt. Everest  metoden: Å dytte alt opp i et hjørne og samme hjørne. Eneste problemet her er når tårnet ditt blir så høyt at bare du legger en sokk der blir det et roteras, og hele rommet ditt ender opp med å bli like bomba igjen.

Så, det er dagens tips for hvordan hverdagen din som student skal bli lettere! Gå for de lette metodene, tenk at du skal slippe å bevege deg for mye. Er du lat har du allerede en fordel: Du vet hvordan du skal gjøre det her. Det faller deg naturlig å ta de letteste utveiene. Det ligger i blodet... I sjeeelaa.

Kaoshode

Jeg har en greie, vet ikke om dette er noe alle har eller om det er noe noen har eller om det er bare meg i hele verden. Uansett det er sykt irriterende og jeg kaller det «kaoshode». Dette er noe som oppstår når jeg er syk spesielt når jeg har feber, når jeg ikke har sovet på alt for lenge eller når jeg er forelska. Jeg liker quoten fra Harry Potter med det Humlesnurr sier om tanketanken "This? It is called a Pensieve. I sometimes find, and I am sure you know the feeling, that I simply have too many thoughts and memories crammed into my mind.»

Jeg føler dette er en ganske ok beskrivelse av kaoshode, men allikevel ikke nødvendigvis det samme. Jeg har ofte følelsen om at jeg har for mye å tenke på, spesielt hvis jeg har krangla med noen eller veldig trist over noe osv. Kaoshode derimot er når jeg har så mange tanker samtidig, og ja bokstavelig talt samtidig at de slutter helt å gi mening. Alle tankene bare flyter inn i hverandre og blir til en uforståelig mølje med ord, jeg aner rett og slett ikke hva det er jeg tenker på engang.

«Kaffe hadde vært lurt, men Cola og blåbær er ikke en god kombinasjon. Kanskje jeg skal ha esel til middag, nei kan jo ikke det for jeg har jo ikke igjen tørkepapir. I got a feeling at jeg burde finne ut hvilken genser jeg liker best. Salami på ullgenser, æsj ost ikke like. Hvis jorden ikke er rundt, er den da med i twilight? Umulig man kan jo ikke ha sjørøverfest i mars … alle vet jo det»

Dette er ingen overdrivelse, det er sånne tanker jeg har når jeg har kaoshode og det hadde vært gøy hvis jeg hadde klart å tenke over hvor sykt random det er men det er en alt for lang tanke til å ha i kaoshode. Og dette kan vare timevis. Noen ganger går det så langt at jeg ikke vet hvem jeg er eller hvor jeg er lenger, jeg klarer rett og slett ikke å ha en eneste rasjonell tanke i hodet. En gang når jeg hadde kaoshode endte jeg opp med å gråte fordi jeg var så stressa for at jeg ikke skulle klare å hente barna i barnehagen etter jobb. Sikkert egentlig en veldig grei ting å være stressa over, problemet er at jeg har verken jobb eller barn. Det er akkurat som jeg til og med absorberer tankene til andre.

Så ja kaoshode ikke gøy. Hvis du leser dette og kjenner deg igjen så er du ikke alene.

  "My own brain is to me the most unaccountable of machinery - always buzzing, humming, soaring roaring diving, and then buried in mud. And why? What's this passion for?" – Virginia Woolf  (mulig kaoshode?)

Britiske tenner

Jeg har en merkelig fetisj eller hva jeg skal kalle det. Jeg synes at tenner er sykt turn on. Kritthvite perlerader av porselen skulptert av amerikanske tannleger som lyser opp hele ansiktet … NEI! Ikke sånne bedritne juksetenner som får deg til å se ut som forbanna dukker, men ekte tenner. Tenner som kan stikke ut øyne på folk, tenner som har levd sjælve livet! Jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker tenner så godt men det er noe ekstremt sjarmerende med det, og jo styggere jo bedre. Jeg liker tenner som lener innover, utover, til høyre til venstre, tenner så stablet oppå hverandre så det ser ut som man spiller mikado i munnen, tenner så rotete at man ikke klarer å lukke munnen eller tenner som stikker ut av munnen selv om den er lukket. Liker også store gaps mellom tennene eller misfarga tenner, opp til en viss grad.

Det er derfor kanskje ingen overraskelse at jeg finner britiske folk ekstremt attraktive, for briter er ikke akkurat kjent for å ha de mest ryddige tennene i verden. Stephen Fry, Ricky Gervais og Jamie Oliver er eksempler på briter med sjarmerende tenner. Det irriterer meg derfor når noen av de gjør sånn som dette 

Det finnes derimot briter som har valgt og holde på sin naturlige tanngard.

 Så det finnes fremdeles håp. På barneskolen var det ei jente jeg syntes var så sinnsykt pen. Jeg var såpass ung at jeg tviler på at det var noen romantiske følelser der. Hun gikk i klasse med søstra mi som også betydde at hun er seks år eldre noe som må ha betydd at jeg gikk i 1. eller 2. klasse når jeg tenkte dette så hvis det var romantiske følelser så var det uansett ekstremt creepy. Men jeg tror greia var mer at jeg skulle ønske jeg så ut som henne, hun var liksom bare den peneste jenta jeg kjente. Jeg betrodde meg om dette til noen venninner og de klarte ikke å skjønne hva jeg mente. Kanskje fordi hun så omtrent slik ut:

Life hacks for studenter: Sokke-kluten (#1)

I mitt 19 år, 10 måneder og.. Orker ikke telle dager, lange liv har jeg vært det folk liker å kalle "student" i 1 år og noen måneder... Eller noe. Og på denne tiden har jeg lært et par ting som gjør hverdagen lettere, og de tingene skal jeg fortelle dere i en "serie" fremover som jeg velger å kalle "life hacks for studenter". Det er seff 100% seriøst.

Sokke-kluten
Dette er noe jeg har gjort siden jeg var liten, men det er en veldig enkel og effektiv måte å tørke opp små-søl med. Slabbet du litt vann på gulvet? Du sølet litt brus i et mislykket forsøk på å drikke? Sokken er der for deg, kjære medstudent. (NB: Dette fungerer ikke på større søleflekker. Med mindre du vil subbe rundt med en gjennomvåt sokk resten av dagen.)

(NB igjen: Søler du brus, alkohol eller noe annet enn vann, og velger å bruke sokken som klut kan det oppstå klissete flekker som ikke synes, men som dine fremtidige sokker kommer til å feste seg i. Dette kommer til å føre til at sokken din klistrer seg til gulvet, lager en *tschhhk* lyd, og at du tenker "Hva f'en er det her?" før du innser at du brukte en fantastisk life hack og går videre. Gjenta prosedyre hver gang det her skjer, for du glemmer det garantert et sekund etter det har skjedd.)

SÅ! Stay tuned for videre tips og triks til å overleve studenthverdagen, eller hverdagen generelt. Tror ikke du må være student for å bruke det tipset her. Sier bare at godt voksne ofte gidder å bruke energi på å hente andre ting til å tørke opp med.

OMEVANSKELIG

Dette skulle i utgangspunktet være et oppskriftsinnlegg, hvor jeg forteller deg hvordan man lager en perfekt omelett! Men omtrent før jeg kom i gang så viste det seg at jeg kan det ikke selv. Dette blir med andre ord ikke et slikt innlegg. Jeg rakk å ta bilde av en smørpakke og to egg i en skål før helvete brøt løs, så isteden skal jeg fortelle litt om hvordan man ikke gjør det.

Det begynte med at jeg lørdag formiddag mottok en gave av mine foreldre:

La oss kalle det et masterchef kit! Her fikk jeg en stavmikser med visp og et målebeger og en sånn annen boks der som kutter. Jeg tenkte at dette må prøves, så jeg skulle bruke masterchef-vispen til å piske egg med, fremfor en gaffel, som jeg vanligvis har vært nødt til å bruke.

Jeg kommer til å gå i graven svergende på at jeg leste bruksanvisningen før jeg tok masterchef kitet i bruk, og der sto det spesifikt at det funker på de fleste type skåler eller... type underlag, hvis du skjønner hva jeg mener. Sto ikke noe OBS: pass på at du ikke skal bruke vispen i en relativt liten skål. 

Jeg koblet vispen til motoren, og skulle bare vispe eggene sammen, så presset jeg inn påknappen i kanskje 0.02 sekunder før jeg ble avbrutt av tidenes fiselyd (frrt), og så hadde jeg egg over HELE KJØKKENET! Inkludert i ansiktet mitt, over alle klærne mine, på mikrobølgeovnen, over osten og paprikaen jeg hadde forberedt, det lå kanskje et helt egg på kjøkkenbenken mens et annet snek seg nedover kjøkkenskapet og ned på gulvet.

Jeg må si jeg er ganske skuffet over dette produktet. Vanligvis tar det meg 20 sekunder å vispe eggene sammen ved hjelp av en gaffel. Og nå drev jeg å tørket egg i omtrent en halvtime. Baconet jeg allerede hadde begynt å steke ble svidd, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med tøflene mine som engang var egghvite (høhø) men som nå har gule flekker her og der jeg ikke får av. Det ene øyet mitt var også limt sammen av størknet egg på øyevippene både oppe og nede. 

Dermed ble det dessverre ikke noen oppskrift på hvordan man lager den perfekte omeletten. Jeg vet ikke om jeg får det til i nærmeste fremtid heller, da jeg brukte opp alle eggene mine. Jeg hadde fremdeles planer om å ha omelett til frokost! Men det så ut som det var innmari lite egg som faktisk lå igjen i skålen etterpå, så jeg klekket oppi et par til, noe som tilslutt resulterte i en innmari tjukk omelett, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro lenger. 

Tusen takk til Lone for illustrasjoner! Besøk bloggen hennes her.

Hvorfor jeg i ny og ne hater NSB (med hele mitt hjerte)

For å starte et sted: Jeg har egentlig aldri likt NSB. Grunner til dette:

1. De er 90% av tiden forsinket
2. Komfortvogna deres er ikke komfortabel
3. Sure konduktører

Og grunner til at jeg generelt ikke liker tog:

1. Sinnssykt dyrt, selv om studenter liksom skal få billigere priser
2. Alt for mange folk pressa inn på ett og samme sted
3. Unger som griner

Og her nå skal dere få høre min grunn til hvorfor jeg er sur på NSB akkurat nå (forbered dere på dårlige tegninger laget på paint)

 Jeg innbiller meg at de som jobber i NSB ikke jobber for at folk skal ha en lettvint måte å reise fra A til B på, men at de heller jobber for at folk skal være så miserable som mulig på sin reise. Det at de har bestemt seg for å gjøre endringer, eller what f*cking ever, på jernbana, i høstferien, med minst mulig alternative transport muligheter, er ondskap. Hvis djevelen samarbeider tett med organisasjoner, selskaper og folk i verden, er NSB satans høyre hånd. Jeg aner ikke hvem sin "geniale" ide det var å gjøre alt dette i en periode som dette, men om jeg finner det ut... Pass deg, jeg kommer til å bygge dørkarmer over alt som du kan slå tåa di i, jeg kommer til å legge random papir hvor du minst forventer det sånn at du får små papirkutt, og jeg skal tisse i arbeidsbåsen din. Forbered deg. Du har funnet djevelen i meg.

Sånn ser jeg ut på innsiden akkurat nå. (Ja, det er et bilde av meg som.. Eh, 10 åring eller noe. Veldig happy kiddo.)

Høstferien min til nå

For å forklare min høstferie frem til nå har jeg valgt å bruke bilder fra twitteren min (noen av de er type 2 - 3 år gamle, men det får duge). Fordi jeg er lat. Eller egentlig ikke. Eller jo, til tider. UANSTET, here you go:

1. Hadde en fantastisk togtur.

2. Tror mer og mer på at "døgnrytme" er en myte skapt av a-mennesker.

3. Syndet (les: shoppa) med Karoline

(Har forresten ingen anelse om hva som skjedde med håret mitt her)

((But no rugrats. Rigrets. Regrats. Regrets. Ingen inger. anger. Jaokei.))

4. Innsett for ørtende gang at man ikke må ha på kamera på fremsiden av mobilen når man åpner snapchat. #Selvtillits-suicide

5. Ble mint på at dette ikke er høstferie, men "leseuke" (= shit gotta be done)

6. Reist hjem til Dombås og møtte denne gladlaksen (vet det er en hund og ikke en laks):

Så vi spoona litt siden det ikke er så mange andre her på Dombås å spoone.

Også møtte jeg denne surpruppen som misbrukte meg som et telt (vet det er en katt og ikke en prupp)

Men det går bra, vi er bestevenner for alltid. Og venner leker telt for andre venner, just saying.

7. Irritert meg over folk på internett

Takk facebook-venner, for å gjøre dagen min litt mer innholdsrik.

8. Lurt på hvorfor toalettpapir blir pynta med quotes og fancy mønster når de uansett blir brukt til å tørke opp både det ene og det andre. HVORFOR?

Takk toalettpapir-designere for at dere deler dette med meg øyeblikket før jeg bruker det i skrittet.

9. Også slappet av da seff. Hatt det ganske chill også!

10. Syndet forresten denne skjønnheten. Kjolen altså, ikke meg selv, HE HE heeeh. heh.

Ha en fin ferie/uke/liv/what ever videre.

RANT.

Nå som det nylig har blitt klart at Norge ikke skal arrangere OL i 2022, har jeg faktisk en måte å starte dette innlegget på, på en måte som gjør at jeg fremstår som en intellektuell person. Jeg har alltid mye jeg skulle sagt om veldig mange ting, men engasjerer meg sjeldent i debatter, for å si det sånn. Dette er heller ikke en debatt jeg har engasjert meg noe større i, så nå som alt håp er ute er det vel på sin plass å ytre en liten drøm.

Først er jeg nødt til å fortelle litt om dagen min så langt.
..........

Ta-da.

Ingenting å si om denne dagen, lå i senga til halv fem før jeg måtte reise meg for å gå på do. Tenkte at: Nei, dette går ikke. Må jo gjøre noe. Og jeg har jo en tekstanalyse jeg kan skrive.
Men så kom jeg altså over denne saken om OL-NEI i 2022. Det kan godt være en gammel nyhet, og sier kanskje litt om hvor ofte jeg faktisk leser aviser, men det fikk meg altså til å starte å se på åpninga fra OL på lillehammer i 1994. To timer og ti sekunder senere sitter jeg nå her, uten noen fullført tekstanalyse, men med klump i halsen og en nasjonalfølelse jeg faktisk ikke har kjent maken til. Og min første reaksjon til dette er at jeg blir innmari sint. Det var en fyr som hoppet på ski med OL-flammen i hånda! Hvorfor vil ingen se det igjen? Det var barn som danset hallingkast og kongefamilien ble kjørt inn i hest og slede! Klokka er halv åtte, på en reinfull torsdag i oktober og jeg har julestemning piplende ut i øyekroken.

Vi er jo egentlig nødt til å gjøre det igjen. Tenk på de som ikke fikk dette med seg!! Og da tenker jeg på dem som ufrivillig ikke fikk oppleve dette. Min unnskyldning er at jeg var 2 år gammel, og akkurat hadde lært meg å klatre i veggseksjonen, på dette tidspunktet var dette alt som betydde noe for meg men jeg var to år, er det noen som klandrer meg for det?

Når jeg først er inne på det syns jeg det er en hel del ting vi burde gjøre om igjen, nettopp fordi jeg av en eller annen grunn gikk glipp av det. Som for eksempel da Bobbysocks vant Eurovision. Det er ikke min feil at jeg ikke fikk med meg det, det var syv år før jeg ble født! Skal det liksom bety at da har jeg mistet sjansen til å se Norge vinne Eurovision for første gang? Videre kan jeg også nevne årsskiftet mellom 1999 og 2000. Det var faktisk slutten på et millenium, starten på et nytt. Og jeg ble sendt i seng sånn to minutter over midnatt! Det var ingen som fortalte meg at dette er det veldig viktig at du får med deg fordi dette er faktisk spesielt!




Virkelig ikke imponert.

Kjære kåte folk på internett

(Dette er noe jeg har skrevet for lenge siden, men føler temaet fortsatt er relevant. Ja - det er litt langt, men totally worth it.)

Kjære kåte folk på internett. Dette innlegget dedikerer jeg til dere.

Er du en kåt homo sapiens som vandrer ene og alene på internettet på jakt etter et kjønnsorgan du kan tilfredsstille deg med? Eller kanskje en person som er villig til å vise litt mer enn ansiktet sitt på skype? Eller kanskje noen feilsendte nakenbilder som ligger ute? Uansett går du under kategorien "dere". Enten du lurker runt på chatroulette og blar deg gjennom tusenvis av fremmede medkåte for å finne den rette, eller du sitter på chat.no og sender private meldinger til alle som har et tilfredsstillende nick, eller du adder random folk med et attraktivt nok profilbilde på face, eller du sender halvveis kinky meldinger på gaysir som "sexe?" i håp om å få et villig svar... Uansett hva du gjør på internett, så lenge du ser etter noe som kan få springen din til å renne eller staken til å stå er det deg jeg henvender meg til i dette innlegget. Legg deg ned, fjern hånden fra ditt eget kjønnsorgan, lukk alle pornografiske nettsider og fokuser blikket ditt hit.

Hei!

Jeg vil fortelle dere at jeg har visst om deres eksistens siden den dagen jeg fant ut om jippii.no. Det var et lykkelig øyeblikk i mitt 12 eller 13 år gamle liv at det fantes en online chatteside hvor man i tillegg kunne spille biljard med fremmede 25 åringer som utga seg for å være "ung, sprek, trent 18 åring med stor pikk" eller "ung, tight, 18 åring med huge titties og trang mus". Dere har funnet en måte å lure dere inn i livet og hjerte til mange. I flere år har jeg hatt (mer eller mindre ufrivillig) kontakt med dere gjennom the interwebs. Dere er noen skapninger for dere selv vil jeg si! Dere kommer i alle størrelser, farger og med forskjellig mentalitet med samme mål. Jeg synes det er meget interessant måten dere snur samtalen fra "hei hva skjer?" til "asl er du kåt?". Dere fascinerer meg.

>trykk på bildet for å få det større<

Ikke bare er måten dere kan snu samtalen på like fort som man blunker, men i tillegg ordene dere klare å presse frem på tastature og preste å sende er særdeles interessante!
Jasså, du vil se meg suge min egen tå? Åja, du vil kjøpe et par truser av meg fordi dama di ikke tilfredsstiller deg lengre? Så klart skal du få lov til å "skinke" deg innpå meg og dope meg ned! Om det er greit for meg at vi har hemmelig kinky sex mens kjæresten min ikke får vite noe? Er JEG villig til å stå på ballene dine til de får en uidentifiserbar farge? Synes du jeg ser ut som typen til å kle meg ut som fantorangen mens du tar meg bakfra?

Dere har en fantasi en pornoreggisør kunne ha drømt om! Det skal dere virkelig ha, fantasien deres er ubeskrivelig. 

Dere har også denne endeløse stå på-vilja. Hvis noen avviser dere, snilt eller slemt, så klarer dere på en eller annen måte å se forbi avvisningen dere får og fortsette å trygle og be om hvor kåt du er, hvor lenge siden sist det er siden du har hatt sex og hvor ufattelig mye du kunne ha tenkt deg å ta meg i dusjen. Jo takk, hyggelig, men jeg tror dessverre ikke typen min synes det er like kult at du fortsetter å spørre etter jeg har sagt nei. La oss skylde på typen min etter jeg har sagt nei? Ja okei, for han bor jo noen timer unna og har ikke mulighet til å tilfredsstille meg lengre, vertfall ikke med nåtidens teknologi, den er jo elendig! Om vi kan skype? Så klart. Han trenger ikke å få vite noe om dette? Ånei, okei, dealio. Så klart skal jeg gjøre alt for deg, kan spise sokken min om det er det du vil, jeg lover!

>trykk på bildet for å få det større<

Eller ikke. Jeg håper du finner en av dine egne en dag. En av de andre som går under "dere". For dere er ment to be, eller ikke. Eller kanskje? Hvem vet. Om dere var de eneste menneskene som eksisterte på jorden hadde jeg sittet i en time for meg selv og vurdert sølibat (lol så klart ikke, hahaha). Uansett: Om dere ikke har noe bedre å gjøre enn å prøve og overtale oss "ikke-internett-kåte"-mennesker, så kan dere skaffe dere en ny hobby. Har hørt at strikking begynner å bli ganske populært igjen blandt oss unge, så hvorfor ikke strikke en dildo? Eller et deksel til vibratoren din? Eller kanskje en flesh-light! Jeg snakker på vegne av alle andre som tenker likt som meg: ET NEI ER ET NEI. Det eneste du bruker tiden din på etter dette er å drite deg ut, fordi alle du prater til forteller dette videre til sine venner på vors eller nach og sitter og ler av deg etterpå. Jeg må beklage, du er sikkert en flott person, men din desperate nød etter sex skaper alltid en morsom historie å diskutere blandt venner i senere tid. Ha et fint liv, håper du finner det du leter etter. Det er dessverre ikke hos akkurat meg.

Moralen i dette innlegget: Lag deres egen nettside som dere kan kalle "visomerkåtemenikkegidderåstikkeutpåbarforåfåossnoe.no". Eller om dere vil ha det internasjonalt: kaatemotherfuckerslookingforgøyogmorro.com. For dere er nemlig en pain in the ass for oss andre som ser etter noe helt annet enn en random sextingfriend online.