Situasjoner man opplever som (nesten) blind

Jeg har de siste årene innsett at jeg ser dårlig. Sånn type rævva. Og egentlig trenger jeg briller, men det å skaffe seg alt det nødvendige koster flesk og er ork. Så da velger jeg heller å være (nesten) blind fremfor å faktisk kunne se folk og ting.

Det at jeg har dårlig syn setter meg alltid i awkward situasjoner, og jeg blir nesten sosialt tilbakestående. Så med dette innlegget håper jeg å få forklar hvorfor jeg noen ganger oppfører meg som en dott.

1. Å møte folk man kjenner (evt. ikke kjenner)
I fjor synes jeg det var ukomfortabelt å gå alene på skolen fordi jeg følte meg teit når jeg gikk alene. For ever a Lone. Nå synes jeg  det er ukomfortabelt fordi jeg har blitt kjent med flere mennesker, og om de går meg i møte ser jeg de gjerne ikke før de er nesten rett foran meg.

Det får meg egentlig til å fremstå overlegen, arrogant eller at jeg bevisst overser folk jeg kjenner. Noe jeg så klart ikke gjør. En lignende situasjon, som faktisk skjedde nå i sta, er at jeg kan være 99% sikker på at jeg ser noen jeg kjenner, smiler som en idiot for så å innse at det er en ukjent.

2. "Se der!"

En annen ting jeg gjør er at folk ser noe langt ute i horisonten de synes er kult, og vil at jeg også skal se det. Allerede her oppstår det 2 problemer: For det første kobler ikke hjernen min generelt med peking. Folk kan peke på noe som er rett fremfor meg og jeg kan finne på å snu meg for å se. Vennene mine har irritert seg i tusen år (ja, jeg er så gammel) over at jeg ser i en helt annen retning enn der de peker.

Det andre problemet er at jeg ikke alltid ser hva det er de faktisk peker på. Så vanligvis responderer jeg bare med "ooh" eller "cooooolt" eller "uuuuh" eller "kuuuuliii" eller "aaah" eller "faaab", noe som har gått greit til nå. Venter bare på at det skal komme på en dag hvor de peker på en liten babyhval som er kjørt ihjel på veien, og jeg svarer med "Uuuh, kult!". 

UNNSKYLD, MARIT!

Dette er et innlegg til min kjære lillesøster, som i dag har utmerket seg med å score det særdeles viktige 9-0 målet i en fotballkamp! Jeg vil med dette si at jeg er veldig stolt av deg, og veldig lei meg for at jeg var så dust mot deg når vi var små. Men egentlig så skal jeg også med dette innlegget ta litt av æren for at du er blitt den tøffe, modige jenta du er i dag. Det kan ikke ha vært lett med en storesøster som gjorde krav på 99 % av oppmerksomheten og 1 % straffeskyld, begrunnet gjennom 48 uhyre viktige sekunder.

Som historiestudent er jeg fryktelig klar over at det er vinnerne som skriver historien. Og det tenkte jeg å endre på for en gangs skyld, så kjære Marit, dette er din historie.

(Synne, Marit)

I flere år måtte Marit sitte alene på rommet å åpne julegavene sine. Dette var selvfølgelig fordi som tvillinger fikk vi som regel det samme, og vi har dessverre to særs ulike måter å tilnærme oss julegaver på. Marit lusker fremdeles rundt gavene flere uker i forveien, graver små hull i dem slik at hun kanskje kan få se eller kjenne på hva som er på innsiden. Når julaften kommer er det hun som maser om å få åpne gaver! Jeg liker gjerne at jula varer en stund, så jeg tar kanskje av en bit med teip, setter meg og spiser en twist eller en kokosbolle, før jeg åpner litt til. I mellomtiden har Marit klart å åpne alle sine julegaver, og jeg blir sittende å se på haugen av alt jeg kommer til å få. Så et par år sendte jeg henne inn på rommet for å åpne pakkene der, "og bli der til jeg er ferdig med å åpne mine!!" År etter år satt hun der inne å åpnet julegavene sine, på kvelden tok hun alt med seg ut og ville vise frem hva hun hadde fått, men alle viste allerede hva det var, fordi jeg hadde fått det samme. Et år begynte urettferdigheten i dette å synes, og noen kom med litt kommentarer til det og lignende. Det var blant annet forslag om at jeg burde sitte på rommet ett år, så kunne Marit sitte i stua. Men da kom jeg med et nytt forslag, og siden har vi sittet i stua begge to - med ryggen til hverandre.

(Marit, Synne)

Nei, Marit; Jeg klandrer deg ikke om du har et litt kjipt forhold til julen. Eller vinteren generelt. Husker du når jeg og Caroline kjørte over knærne dine med spark? Jeg burde kanskje ha stoppet, men så du hvor flink jeg var til å kjøre spark eller??! Jeg bare suste av sted. Dessuten var det Caroline som dyttet deg av, ikke jeg!

En annen jul, noe senere enn da mine strenge regler for julegaveåpningen regjerte, kan jeg ha kommet i skade for å låse deg inne på rommet mens du blødde fra hode, men jeg trodde at du bare lot som du hadde vondt for å få vilja di med når vi skulle pynte juletreet. Og det var jo strengt tatt ikke din avgjørelse å ta i utgangspunktet!  Det er klart at når pappa står i gården å vasker bilen på lille julaften fordi det er plussgrader, skal ikke vi stå i stua å pynte juletreet! Jeg driter vel i om du vil ha julestemning så lenge som mulig, vi venter til det blir mørkt så vi ikke ser mildværet!! Hadde jeg vist at du begynte å blø når jeg stanget hode ditt inn i vinduskarmen på rommet hadde jeg jo ikke låst døren fra utsiden og gått min vei! Men ja, unnskyld for det å!

(Marit, Synne)

Til mitt forsvar, så var du en innmari irriterende unge. Du trodde du var så sykt flink til ting som egentlig ikke er noe å skryte av. En gang jeg gikk etter deg hjem fra en Odd-kamp så jeg at du gikk på en sånn måte at du skulle vise hvor flink du var til å gå, og sånn gjør meg irritert. Så jeg tenkte litt over det, ble mer irritert, og gikk opp til deg å sa: "Du, Marit?? jeg syns du er dum selvom jeg er glad i deg." Du gikk liksom... helt vanlig bortover veien som om du aldri hadde gjort annet, og jeg syns at du trengte å jekkes ned litt. Ikke forsto jeg hvorfor du blei så innmari sur og stormet hjem med et "godt å få vite hva du egentlig syns!!!" 

Og den gangen du lente deg over vasken på badet når du pusset tennene. Og du hadde liksom den lyden på det at du var så jævlig god til å pusse tenner, og jeg finner meg ikke i sånn holdning på mitt bad, så ja, kanskje jeg bare tok å smalt ansiktet ditt ned i vasken. Sånn i ettertid så ser jeg at kanskje du ikke kunne forutsett at det kom til å skje. Så jeg beklager! Min feil!!

Men når du skal stå på hode i lekekurven bare for å skryte, så er det klart jeg dytter. Var ikke planlagt å gi deg hjernerystelse, men bare vit at akkurat det hadde jeg gjort igjen! Man kan ikke bare holde på å stå på hode rundt om kring. 

(Synne, Marit i boksen)

De fleste bildene her er ganske tilfeldige, selv om de viser klart forskjellen på meg og Marit. Det over her er derimot mer accurate for den teksten jeg driver å skriver her. Her hadde jeg stappet Marit ned i en puteboks fordi jeg var sikker på at alle kom til å syns jeg var kul. Jeg hørte kanskje at hun sa at hun ikke lå noe godt, men jeg sverger det var et uhell å smelle ned lokket føre hun hadde fått foten sin helt på innsiden.

Jeg ser at jeg har vært selvsentrert, Marit! Og teit. Husker du vi skulle gjøre et lite akrobatikk-triks, som ikke gikk helt etter planen? Og jeg lå å furtet fordi jeg nesten mista pusten, og du var bare fryst av panikk fordi du trodde du hadde knekt nakken. Eller da vi tapetserte på kjøkkenet, og jeg kom i skade for å tagge på veggen med sprit tusj, du var så snill og sa at hvis de spurte kunne vi si at det var du som hadde skrevet navnet mitt med store bokstaver på veggen. Jeg sa takk, da!! Og med en gang Pappa kom hjem løp jeg ut i gangen og fortalte han at "Marit tegna med sprit-tusj på veggen!!!"

(obviously the devil had freckles)

Så, Marit. Du ser at det her er en oppriktig unnskyldning, eller? Jeg har bestemt at det er greit nå, og at unnskyldningen er godtatt! Så takk for det!

Når alt dette er sagt så vil jeg si at jeg er innmari glad for at søskens kjærlighet er ubetinget, og du vet at jeg alltid har vært sykt glad i deg, og at det aldri kommer til å være noen som betyr mer for meg en deg! Egentlig så syns jeg ikke du er dum. Tvert i mot syns jeg du er morsom, tøff, sterk, kul, vakker, smart, herlig og helt perfekt, og aldri la noen (ikke engang meg) fortelle deg noe annet!

(ja, gjett hvem!)

Gullkorn

Skulle egentlig skrive ned masse random greier som vennene mine har sagt, men så kom jeg på at i russeavisa til klassen min står det masse rart også.. Så som tidsfordriv gjorde jeg det her! Håper det underholder. Hvis ikke blir dere vertfall mindblown av mine awesome skills på paint.

I mørket ser ingen

Dette innlegget blir skrevet rett fra hode, og jeg beklager på forveien hvis det er noe som gir lite mening, fornærmer noen eller som kanskje ikke stemmer. Jeg er ingen "pro", men har selv stått i gjørma og følt at ingenting noen gang kommer til å endre seg.

Den siste dagen har fokuser på det å slite psykisk stått i fokus i familien min. To modige familiemedlemmer har postet sin historie på facebook, og jeg synes dette er utrolig tøft, og bra, gjort! Og det at de har valgt å gå offentlig med det, har gjort at jeg har valgt å skrive dette.

For det å slite psykisk er noe som er tabubelagt eller sett ned på, mest sannsynlig fordi det er noe som er vanskelig å forstå seg på. Man klarer aldri å få helt taket på det, fordi lidelsen virker forskjellig fra person til person, fordi det ikke synes på samme måte som for eksempel et gnagsår eller et brukket bein, fordi folks hoder fungerer på forskjellige måter. Det er så lett å fortelle en person "Bare gjør ditt/datt, da blir det bedre.", fordi det er sånn det fungerer for alle andre, sant?

Jeg tror det er tre grunner til at folk som sliter psykisk synes det er vanskelig å prate om sin egen smerte:
1. Det finnes folk som føler større smerte enn meg, som lider mer enn meg.
2. Jeg vil ikke bry andre med mine problemer, de har nok med seg selv.
3. Ingen forstår.
Det som er dumt er å starte å sammenligne psykiske smerter. Fordi folk oppfatter, tolker og håndterer ting så forskjellig. Det jeg har opplevd anses kanskje ikke som traumatisk eller forjævlig for andre, men når jeg på tidspunktet sto der med kniven mot håndleddet og vurderte om det beste kanskje bare var å gjøre det verste, så forstår man at smerten satt dypt. Poenget mitt er altså at selv om folk kanskje har opplevd noe som er verre, så kan smerten føles like ille. Man skal ikke ta lett på andres psyke, for man vet aldri hvor ille noe er! Men prater man heller aldri om det er det ikke rart at folk heller velger å se forbi, undervurdere eller ignorere det heller.

Speak up!

Jeg har selv slitt og jeg kjenner andre som har slitt eller sliter. Jeg har så godt jeg kunne stilt opp for mine venner som har hatt det vanskelig, og så vidt jeg vet: Det har hjulpet utrolig. Selv håndterte jeg store deler av problemene mine selv, og selv om det har gått bra med meg er det ikke alltid det gjør det. Det er ikke kult å stå alene når det føles som om verden bevisst går i mot deg. Og som jeg sa i starten av innlegget så er jeg ingen pro på dette området, men jeg liker å innbille meg at det jeg har gjort for andre har hjulpet. Vertfall til en viss grad! Så kjenner du noen som sliter, eller mistenker at noen gjør det, så her er noen tips som JEG (vil virkelig understreke at dette er basert på personlige tanker og erfaringer, og at jeg langt i fra er noen ekspert) mener hjelper, og som hadde gjort hverdagen min "back in the days" bedre:

• Vær der for vedkommende. Og ikke bare tenk det, vis det og fortell det.
• Vær en god lytter. Ofte når en person vil fortelle om såre temaer som dette, så dediker deg til det. Dette gjør også at du viser at du er der for personen.
• Om noen forteller deg at de sliter, ikke behandle de som om de sliter.
• Prøv å finn på ting med vedkommende! Det å slite psykisk ligger ofte i tankene, prøv å finn på ting som kan få de tankene bort for vertfall et kort øyeblikk.
• Viktigst av alt: Spør hvordan DU kan hjelpe! Tipsene over er kanskje helt okei tips generelt, men siden psykisk smerte er forskjellig fra person til person er det aldri noen fasit eller kur. Og innser du at du personlig ikke kan gjøre så mye, så oppfordre/hjelp vedkommende til å søke hjelp hos noen som kanskje har litt mer peiling enn det du har. Det viktigste er at du er støttende for vedkommende.

Dessverre er det ikke alle som blir 100% friske fra en psykisk sykdom, men det går an å bli bedre. Og det å føle seg LITT bedre, er bedre enn ingenting. Ikke overtramp, overse eller ignorer noens smerte. Ikke fortell noen "bare spis", "tenk på noe annet", "slutt å gjøre det, da!", "Ikke vær så negativ" eller "det går over". For det føles ikke så lett. Det er ikke så lett. Uansett hvor absurd noe kanskje høres ut for deg, så er det en realitet for andre at hverdagslige ting er et slit. Og dette skal man respektere og ta på alvor. 

Dette er et utrolig stort tema, og jeg føler jeg ikke får dekt det med bare et kort innlegg på en liten blogg som dette. Det jeg til syvende å sist vil få til er å få et større fokus på det, og en mindre dømmende tankegang rundt temaet. Og jeg håper jeg har fått til det!

Igjen: Speak up! Det burde bli like normalt å kunne fortelle at man sliter med depresjon, spiseforstyrrelse eller angst, som det er å si at man er forkjøla eller har slått seg. Hvordan skal man vite hvordan man skal håndtere noe når man ikke prater om det?

Mentalhelse.no har en gratis nødtelefon som er døgnåpent for den som trenger det. Sliter du, mistenker du at noen sliter eller kjenner du noen som sliter tilbyr de deg råd, noen som lytter og hjelper deg.
Nummeret: 116 123

Vil og be folk ta en titt på det som står her, "depresjon versus nedstemthet":
http://fredheggen.blogg.no/1398615734_alvorlig_depresjon__n.html

Vil bare gi en stor klapp på skuldra til alle som er modige nok til å åpne seg om sine problemer, og viser for andre som sliter at det ikke er farlig å fortelle hvordan de har det. Og vil gi en motiverende klem til de som sliter, men synes det er vanskelig å prate om det, dere klarer dere!

Egg, Kylling og Protein

(Advarer mot sterke scener for de med livlig fantasi)

Vi har alle sett dem, eldre mennesker som hoster, harker eller nyser opp hva jeg kun kan beskrive som et eller annet slimorgan. Ofte hoster de opp dette slimmonsteret i et lommetørkle som har laaangt overskrid sin best før dato, slik at det har mer eller mindre konsistensen og fargen til et løv i stedet for bomull eller hva enn lommetørklær er laget av. Når jeg var liten likte jeg ikke egg, fordi ukokt eggehvite minte meg så alt for meget om gamle menneskers slim. Jeg argumenterte også at man ikke burde spise ting som kommer ut av ræva av andre dyr som var forma som bæsj og lukta bæsj hvis man hadde det i matesken i lengre tid. I tillEGG fantes det brune egg som økte mistanken min om at egg = bæsj.

Jeg liker egg i dag, spiser det ganske ofte men er fremdeles lite glad i kokt egg, er egentlig liten fan av all mat som disser generelt. (Nå fikk jeg bilder av mat som disser deg verbalt, f.eks en potet som sier «hei, du har så syyyykt ettervekst, jævla tøsedreng» (poteten er dansk))  

Tøsedreng betyr jente/kylling, og kylling er en naturlig assosiasjon til egg. Jeg prøver så godt jeg kan å skape en rød tråd i dette innlegget for det er egentlig lite som binder det sammen. Men ja, kylling. Igjen må jeg skylde på at jeg var liten når jeg klarte å få for meg dette men jeg klarte å forveksle tarmskylling med tarm-kylling. Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å plukke opp et utrykk som tarmskylling som liten men det gjorde jeg altså. Jeg tror det var en eller annen dokumentarserie som nevnte dette og jeg trodde da umiddelbart at tarmskylling involverte å ha en kylling i tarmen. Jeg så for meg at det var en eller annen parasittlignende sykdom hvor en levende kylling vandret rundt i innvollene dine. Igjen fikk jeg et veldig rasjonelt argument mot egg, fordi jeg er veldig god på rasjonelle tanker om jeg så må si. Jeg trodde nemlig at grunnen til at man fikk tarm-kylling var ved å spise ukokte/dårlig kokte egg. Egget dermed fortsatte å utvikle seg i magen til det ble en kylling. Nå fikk jeg sykt lyst til å skrive en barnebok om en tarm-kylling som blir venn med en bendelorm.

Jeg er flau over å innrømme dette men dette er noe jeg faktisk trodde var en ting frem til jeg var 19 år eller noe. Det er faktisk ikke veldig lenge siden jeg fant ut hva tarmskylling var for noe. Jeg vet fremdeles ikke hva jeg ville valgt over å få stappet en tube opp i anus og få pumpet opp svære mengder vann inn eller tarm-kylling. Tarm-kylling er i alle fall ikke selvpåført …

Så bare en liten ting til slutt fordi jeg var på butikken i dag, og jeg var fancy-pants å dro til Coop Obs! er veldig sjeldent der da jeg som regel handler på små matbutikker i nærområdet. Men plutselig klarte jeg å forvirre meg inn i en avdeling jeg aldri har vært før. Det var som å komme til en helt annen planet, en planet jeg ikke likte. Min første tanke var «hvorfor selger de motorolje midt i matseksjonen?» så tenkte jeg at jeg hadde kommet til et forvokst in-your-face apotek.

Viste seg at det var massive mengder med proteinpulver. Pulver er ikke mat og det frister enda mindre når det kommer i massive kjemikallignende bøtter. Hvis jeg noen gang skal body-builde så blir jeg heller en av de freakene som svelger rå egg og pådrar meg tarm-kylling.  Just saying...

Life hacks for studenter: Sirkelrydding (#2)

Jeg håper jeg ikke er den eneste som gjør de tingene som jeg nevner i disse "life hacks"-innleggene. Det neste jeg skal ta for meg er sirkelrydding. Dette er et ord jeg liker å innbille meg at jeg fant opp akkurat nå (har aldri hørt om det før, så krever dibs på det ordet).

Sirkelrydding
La oss si at rommet ditt, eller hybelen/leiligheten/huset/what ever, ser ut som Hiroshima og Nagasaki etter bombingen, blandet med et bomba horehus og bleia til en baby. Du lever i ro og fred i ditt eget rot, og hver gang du innser at det er rotete tenker du "Jeg burde rydde snart", for så å legge deg på sofaen med en pose digg og netflix på skjermen.

Så skjer et rotete svins verste mareritt: Noen mener de skal på besøk til deg. "Vi kan til deg i stede! Ser ikke ut her.." Neida, det er lenge siden denne påtrengende dotten har vært hos deg, og vedkommende bryyyyr seg ikke om hvor sykt ekkelt rommet ditt, eller hybelen/leiligheten/huset/what ever, ser ut akkurat nå. Selv om denne innpåslitne løken kanskje ikke bryr seg, så gjør du det. Det er viktig for deg å fremstå som en person som later som om han er ryddig. VEL, HER ER MIN LIFE HACK TIL DEG:

Som dere ser: Kaos. Rot. Et helvete. What to do, tenker du.

Ta alt rotet, og skyv det inn i alle hjørner. Er det noe fra før i det hjørnet du har planer om å skjule dine ekle vaner? Dytt det under objektet. Som du ser er det mer ryddig med en gang! Eventuelt kan du gå for Mt. Everest  metoden: Å dytte alt opp i et hjørne og samme hjørne. Eneste problemet her er når tårnet ditt blir så høyt at bare du legger en sokk der blir det et roteras, og hele rommet ditt ender opp med å bli like bomba igjen.

Så, det er dagens tips for hvordan hverdagen din som student skal bli lettere! Gå for de lette metodene, tenk at du skal slippe å bevege deg for mye. Er du lat har du allerede en fordel: Du vet hvordan du skal gjøre det her. Det faller deg naturlig å ta de letteste utveiene. Det ligger i blodet... I sjeeelaa.

Kaoshode

Jeg har en greie, vet ikke om dette er noe alle har eller om det er noe noen har eller om det er bare meg i hele verden. Uansett det er sykt irriterende og jeg kaller det «kaoshode». Dette er noe som oppstår når jeg er syk spesielt når jeg har feber, når jeg ikke har sovet på alt for lenge eller når jeg er forelska. Jeg liker quoten fra Harry Potter med det Humlesnurr sier om tanketanken "This? It is called a Pensieve. I sometimes find, and I am sure you know the feeling, that I simply have too many thoughts and memories crammed into my mind.»

Jeg føler dette er en ganske ok beskrivelse av kaoshode, men allikevel ikke nødvendigvis det samme. Jeg har ofte følelsen om at jeg har for mye å tenke på, spesielt hvis jeg har krangla med noen eller veldig trist over noe osv. Kaoshode derimot er når jeg har så mange tanker samtidig, og ja bokstavelig talt samtidig at de slutter helt å gi mening. Alle tankene bare flyter inn i hverandre og blir til en uforståelig mølje med ord, jeg aner rett og slett ikke hva det er jeg tenker på engang.

«Kaffe hadde vært lurt, men Cola og blåbær er ikke en god kombinasjon. Kanskje jeg skal ha esel til middag, nei kan jo ikke det for jeg har jo ikke igjen tørkepapir. I got a feeling at jeg burde finne ut hvilken genser jeg liker best. Salami på ullgenser, æsj ost ikke like. Hvis jorden ikke er rundt, er den da med i twilight? Umulig man kan jo ikke ha sjørøverfest i mars … alle vet jo det»

Dette er ingen overdrivelse, det er sånne tanker jeg har når jeg har kaoshode og det hadde vært gøy hvis jeg hadde klart å tenke over hvor sykt random det er men det er en alt for lang tanke til å ha i kaoshode. Og dette kan vare timevis. Noen ganger går det så langt at jeg ikke vet hvem jeg er eller hvor jeg er lenger, jeg klarer rett og slett ikke å ha en eneste rasjonell tanke i hodet. En gang når jeg hadde kaoshode endte jeg opp med å gråte fordi jeg var så stressa for at jeg ikke skulle klare å hente barna i barnehagen etter jobb. Sikkert egentlig en veldig grei ting å være stressa over, problemet er at jeg har verken jobb eller barn. Det er akkurat som jeg til og med absorberer tankene til andre.

Så ja kaoshode ikke gøy. Hvis du leser dette og kjenner deg igjen så er du ikke alene.

  "My own brain is to me the most unaccountable of machinery - always buzzing, humming, soaring roaring diving, and then buried in mud. And why? What's this passion for?" – Virginia Woolf  (mulig kaoshode?)

Britiske tenner

Jeg har en merkelig fetisj eller hva jeg skal kalle det. Jeg synes at tenner er sykt turn on. Kritthvite perlerader av porselen skulptert av amerikanske tannleger som lyser opp hele ansiktet … NEI! Ikke sånne bedritne juksetenner som får deg til å se ut som forbanna dukker, men ekte tenner. Tenner som kan stikke ut øyne på folk, tenner som har levd sjælve livet! Jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker tenner så godt men det er noe ekstremt sjarmerende med det, og jo styggere jo bedre. Jeg liker tenner som lener innover, utover, til høyre til venstre, tenner så stablet oppå hverandre så det ser ut som man spiller mikado i munnen, tenner så rotete at man ikke klarer å lukke munnen eller tenner som stikker ut av munnen selv om den er lukket. Liker også store gaps mellom tennene eller misfarga tenner, opp til en viss grad.

Det er derfor kanskje ingen overraskelse at jeg finner britiske folk ekstremt attraktive, for briter er ikke akkurat kjent for å ha de mest ryddige tennene i verden. Stephen Fry, Ricky Gervais og Jamie Oliver er eksempler på briter med sjarmerende tenner. Det irriterer meg derfor når noen av de gjør sånn som dette 

Det finnes derimot briter som har valgt og holde på sin naturlige tanngard.

 Så det finnes fremdeles håp. På barneskolen var det ei jente jeg syntes var så sinnsykt pen. Jeg var såpass ung at jeg tviler på at det var noen romantiske følelser der. Hun gikk i klasse med søstra mi som også betydde at hun er seks år eldre noe som må ha betydd at jeg gikk i 1. eller 2. klasse når jeg tenkte dette så hvis det var romantiske følelser så var det uansett ekstremt creepy. Men jeg tror greia var mer at jeg skulle ønske jeg så ut som henne, hun var liksom bare den peneste jenta jeg kjente. Jeg betrodde meg om dette til noen venninner og de klarte ikke å skjønne hva jeg mente. Kanskje fordi hun så omtrent slik ut:

Life hacks for studenter: Sokke-kluten (#1)

I mitt 19 år, 10 måneder og.. Orker ikke telle dager, lange liv har jeg vært det folk liker å kalle "student" i 1 år og noen måneder... Eller noe. Og på denne tiden har jeg lært et par ting som gjør hverdagen lettere, og de tingene skal jeg fortelle dere i en "serie" fremover som jeg velger å kalle "life hacks for studenter". Det er seff 100% seriøst.

Sokke-kluten
Dette er noe jeg har gjort siden jeg var liten, men det er en veldig enkel og effektiv måte å tørke opp små-søl med. Slabbet du litt vann på gulvet? Du sølet litt brus i et mislykket forsøk på å drikke? Sokken er der for deg, kjære medstudent. (NB: Dette fungerer ikke på større søleflekker. Med mindre du vil subbe rundt med en gjennomvåt sokk resten av dagen.)

(NB igjen: Søler du brus, alkohol eller noe annet enn vann, og velger å bruke sokken som klut kan det oppstå klissete flekker som ikke synes, men som dine fremtidige sokker kommer til å feste seg i. Dette kommer til å føre til at sokken din klistrer seg til gulvet, lager en *tschhhk* lyd, og at du tenker "Hva f'en er det her?" før du innser at du brukte en fantastisk life hack og går videre. Gjenta prosedyre hver gang det her skjer, for du glemmer det garantert et sekund etter det har skjedd.)

SÅ! Stay tuned for videre tips og triks til å overleve studenthverdagen, eller hverdagen generelt. Tror ikke du må være student for å bruke det tipset her. Sier bare at godt voksne ofte gidder å bruke energi på å hente andre ting til å tørke opp med.

OMEVANSKELIG

Dette skulle i utgangspunktet være et oppskriftsinnlegg, hvor jeg forteller deg hvordan man lager en perfekt omelett! Men omtrent før jeg kom i gang så viste det seg at jeg kan det ikke selv. Dette blir med andre ord ikke et slikt innlegg. Jeg rakk å ta bilde av en smørpakke og to egg i en skål før helvete brøt løs, så isteden skal jeg fortelle litt om hvordan man ikke gjør det.

Det begynte med at jeg lørdag formiddag mottok en gave av mine foreldre:

La oss kalle det et masterchef kit! Her fikk jeg en stavmikser med visp og et målebeger og en sånn annen boks der som kutter. Jeg tenkte at dette må prøves, så jeg skulle bruke masterchef-vispen til å piske egg med, fremfor en gaffel, som jeg vanligvis har vært nødt til å bruke.

Jeg kommer til å gå i graven svergende på at jeg leste bruksanvisningen før jeg tok masterchef kitet i bruk, og der sto det spesifikt at det funker på de fleste type skåler eller... type underlag, hvis du skjønner hva jeg mener. Sto ikke noe OBS: pass på at du ikke skal bruke vispen i en relativt liten skål. 

Jeg koblet vispen til motoren, og skulle bare vispe eggene sammen, så presset jeg inn påknappen i kanskje 0.02 sekunder før jeg ble avbrutt av tidenes fiselyd (frrt), og så hadde jeg egg over HELE KJØKKENET! Inkludert i ansiktet mitt, over alle klærne mine, på mikrobølgeovnen, over osten og paprikaen jeg hadde forberedt, det lå kanskje et helt egg på kjøkkenbenken mens et annet snek seg nedover kjøkkenskapet og ned på gulvet.

Jeg må si jeg er ganske skuffet over dette produktet. Vanligvis tar det meg 20 sekunder å vispe eggene sammen ved hjelp av en gaffel. Og nå drev jeg å tørket egg i omtrent en halvtime. Baconet jeg allerede hadde begynt å steke ble svidd, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med tøflene mine som engang var egghvite (høhø) men som nå har gule flekker her og der jeg ikke får av. Det ene øyet mitt var også limt sammen av størknet egg på øyevippene både oppe og nede. 

Dermed ble det dessverre ikke noen oppskrift på hvordan man lager den perfekte omeletten. Jeg vet ikke om jeg får det til i nærmeste fremtid heller, da jeg brukte opp alle eggene mine. Jeg hadde fremdeles planer om å ha omelett til frokost! Men det så ut som det var innmari lite egg som faktisk lå igjen i skålen etterpå, så jeg klekket oppi et par til, noe som tilslutt resulterte i en innmari tjukk omelett, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro lenger. 

Tusen takk til Lone for illustrasjoner! Besøk bloggen hennes her.

Hvorfor jeg i ny og ne hater NSB (med hele mitt hjerte)

For å starte et sted: Jeg har egentlig aldri likt NSB. Grunner til dette:

1. De er 90% av tiden forsinket
2. Komfortvogna deres er ikke komfortabel
3. Sure konduktører

Og grunner til at jeg generelt ikke liker tog:

1. Sinnssykt dyrt, selv om studenter liksom skal få billigere priser
2. Alt for mange folk pressa inn på ett og samme sted
3. Unger som griner

Og her nå skal dere få høre min grunn til hvorfor jeg er sur på NSB akkurat nå (forbered dere på dårlige tegninger laget på paint)

 Jeg innbiller meg at de som jobber i NSB ikke jobber for at folk skal ha en lettvint måte å reise fra A til B på, men at de heller jobber for at folk skal være så miserable som mulig på sin reise. Det at de har bestemt seg for å gjøre endringer, eller what f*cking ever, på jernbana, i høstferien, med minst mulig alternative transport muligheter, er ondskap. Hvis djevelen samarbeider tett med organisasjoner, selskaper og folk i verden, er NSB satans høyre hånd. Jeg aner ikke hvem sin "geniale" ide det var å gjøre alt dette i en periode som dette, men om jeg finner det ut... Pass deg, jeg kommer til å bygge dørkarmer over alt som du kan slå tåa di i, jeg kommer til å legge random papir hvor du minst forventer det sånn at du får små papirkutt, og jeg skal tisse i arbeidsbåsen din. Forbered deg. Du har funnet djevelen i meg.

Sånn ser jeg ut på innsiden akkurat nå. (Ja, det er et bilde av meg som.. Eh, 10 åring eller noe. Veldig happy kiddo.)