Den dagen jeg strikka en tanga

Jeg tenkte jeg skulle starte med å si at dette blogginnlegget ikke har noen moral eller noe spesielt poeng, tenkte jeg bare skulle snakke om noe fra barndommen igjen. Håper dere liker det!



Så jeg har aldri vært veldig god til ting, og med ting så mener jeg praktiske ting. På barneskolen så hadde vi kunst og håndverk som besto av tre deler; sløyd, tegning og tekstil. Needless to say jeg var like dårlig i alt. I tegning ble jeg mer eller mindre ignorert. Læreren ville gå rundt å gi konstruktiv tilbakemelding til alle elevene, men når hun kom til meg sto hun som regel bare å så ned på tegningen med et skrekkslagent blikk og gikk over til nestemann. Jeg tror tegningene mine var så dårlige at hun ikke engang visste hvor hun skulle begynne. (Men fremdeles bedre enn Helga)

I sløyd var det omtrent det samme, bortsett fra at læreren hadde mer håp og prøvde å komme med forslag om det simpleste man kunne lage, men jeg endte alltid med å fucke opp uansett. Det endte med at jeg begynte å plukke opp scraps som andre elever hadde saget av. Jeg pussa litt på de, malte de i en eksentrisk farge og fant på hva det var til læreren slik at han skulle la meg være i fred. Jeg lagde veldig mange byggeklosser og barbiemøbler i sløyden for å si det sånn. Alle foreldre sier at det fineste man kan gi dem er noe man har laget selv...Mine foreldre er løgnere.

I tekstil så var klassen bokstavelig talt som en syklubb. Alle satt i grupper og snakka og kosa seg. Dessverre så så hadde vi en lærer som faktisk brydde seg om hva jeg holdt på med i de timene. Hun var faktisk sykelig opptatt av meg fordi hun vært klasseforstander til broren min et par år tidligere og hun spurte meg hver time om hva broen min holdt på med nå. Det hun ikke visste var at jeg ikke var så talentfull som broren min og at jeg skulle knuse alle hennes forhåpninger om å være en like bra mønsterstudent. Jeg ga et ganske bra førsteinntrykk med broderiet mitt (det eneste jeg faktisk kan) men da jeg skulle til å begynne på mitt andre broderi sa hun at jeg skulle prøve noe annet. Strikking. Jeg satt sammen med kompisen min Øyvind og prøvde den noble kunsten. Vi var lidenskapelig opptatt av Ringenes Herre på den tiden og ble fort distrahert av en limflaske vi syntes ligna på Gandalf og en strikkepinne vi syntes ligna på Legolas.

Can you blame us? Det endte vertfall med at vi ble litt mer opptatte av å gjenskape scener fra RH og marsjere Gandalf og Legolas over hodene til andre små irriterte elever mens vi sang vår egen selvlagde Ringenes Herre sang enn å strikke.

Jeg er Gandalf, Gandalf 

Sola skinner på vulkantoppen og vi har tenkt oss dit 

Jeg er Gandalf, Gandalf  

Før så vår jeg så grå som himmelen, men nå har jeg blitt hvit. 

Vi fikk ikke strikket så mye den timen, og jeg er ikke helt sikker på hvordan det er mulig men i stedet for en grytelapp så endte jeg opp med dette:

Jeg visste ikke hvordan man skulle feste trådene når man er ferdig så jeg gikk bort til læreren og spurte om hjelp. Jeg merket at hun ble både skuffet og sinna for det unike strikketalentet mitt, men hun viste oss hvordan man fester trådene. Jeg hadde tankene mine på “my precious” og andre ting derimot så jeg fulgte ikke så godt med på instruksjonen hennes. Vi ble sendt tilbake for å feste resten av trådene på egenhånd, men det gikk ikke så veldig bra så jeg gikk tilbake til læreren for å spørre om mer hjelp. Det var visst ikke så populært...

Så det var første gangen og forhåpentligvis siste gang jeg ble kasta ut av en time. Worth it!