For det første
vil jeg påpeke hvor utrolig rart det er å plutselig skrive igjen.
Har ikke skrevet noe siden før jul om jeg ikke tar 100% feil. SÅ
HERE WE GO (om du ikke ser helt hva som står på bildene så kan du trykke på de for å få de større..):
Rett etter jul
fikk jeg en valp på hybelen. Selv om mange av vennene mine sier
Så har jeg
uansett tenkt at jeg til tider kan oppføre meg som en hund.
Helt til jeg fikk
bikkja inn. I starten trodde jeg han var en rolig hund. Han hadde mer
eller mindre normale hunde-personlighetstrekk.
Men etterhvert som
vi ble bedre kjent, kom det tydeligere og tydeligere frem hvilken
klikk ting det var jeg hadde med å gjøre. Det startet i det
mindre.. Som for eksempel ikke alltid høre etter. Så ble det mer intenst: Dra meg ut av senga, angripe meg når
jeg minst ventet det, løpe etter meg for å «skremme» meg, ta maten fra fatet mitt, vær høylytt med
vennene sine på pc'en and so on...
Til tider, i et par sekunder, har jeg lyst til å knuse headsettet hans, sparke han i skinnlegg-poten og omplassere han, men det går fort over når han får meg til å le eller bjeffer søte ting. De siste månedene har vært fylt av masse morsomme minner og ting å se tilbake på takket være den skjøteren her, som den gangen jeg barberte på han hitlerbarti dusjen...
Så poenget mitt med dette innlegget er at: KJÆRE HUNDE-EIERE, selv om bikkja di kan være en pain in the ass til tider, så overveier de fine stundene som oftest. Alle har + og - ved seg selv, enten du er menneske eller bikkje.
(Du kan vel si at dette er mine "pet peeves" (HEHEHEHHH) ved typen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar