Jeg vil ikke si at jeg ble mobbet som barn. Det er klart man hører en del kommentarer når man er så sær som jeg er, men ikke mer enn forventet. Det nærmeste jeg har vært det som kan kalles mobbing var av ei jente i klassen under meg, la oss kalle henne “Helga”. Jeg må legge til at jeg ikke har noe imot Helga i dag, og jeg har ikke sett henne på årevis, men jeg er sikker på at hun vokste opp til å bli en flott ung dame akkurat som meg. Eller så er hun fremdeles en bitch, who knows?
Jeg møtte Helga første gang når jeg gikk i 1.klasse, hun var et år yngre og hadde ikke begynt på skolen enda, men jeg møtte henne for første gang utenfor Kiwi mens moren min var og handlet. Lite visste jeg da at Helga kom til å bli min erkefiende i de neste 7 årene og det var ikke rart siden det første Helga noen gang sa til meg var:
Det var noe som skjedde inne i meg den dagen. Frem til da hadde jeg vært en ung naiv jente som trodde at mennesker var snille skapelser. Uskyldige meg sto bare ute og ventet tålmodig på moren min minding my own business. Det var frem til jeg fikk den i fleisen. “Faren min er sterkere enn din” Helga hadde ikke engang møtt faren min, eller i det hele tatt møtt meg før det øyeblikket, men der sto hun altså og fortalte løgner rett opp i ansiktet mitt, fordi faren min er jo helt klart den sterkeste mannen i verden...alle vet jo det.
Fordi jeg var en snill og sjenert jente så forsøkte jeg ikke å argumentere imot, men det plagde meg i en god stund etterpå.
Jeg hadde nesten glemt Helga, men så et år etter begynte hun på skolen. Jeg vet ikke hvorfor men Helga hatet meg, hun hadde hatet meg siden første gang vi fikk øye på hverandre utenfor Kiwi. Siden vi ikke gikk i samme klasse så klarte jeg som regel å holde meg unna henne unntatt i friminuttene hvor vi ofte endte opp i en stirre death-match.
Really queen? Nei men helt seriøst det var en veldig bra kommentar så jeg skal gi henne litt creds for akkurat den. Det er sikkert masse andre lignende historier jeg kunne fortalt om Helga og meg men det er en god stund siden så jeg har bare inkludert de jeg husker. Jeg fikk til slutt min hevn, selv om det ikke akkurat er noe jeg føler meg så veldig stolt av. En gang vi var på vei ut til friminutt så sto Helga og holdt opp døren for folk men da jeg skulle ut døren hadde hun bestemt seg for å slenge døren så hardt hun kunne i ansiktet mitt. Jeg har aldri vært noen sportslig type men er det en ting jeg har så er det gode reflekser. Jeg ser døren komme mot meg i en lynrask fart, og jeg sparker da til døren for å få den unna meg, noe som endte med at Helga fikk den i ansiktet og begynte å blø neseblod.
Jeg vil avslutte å si at jeg ikke har noen vonde følelser mot Helga i det hele tatt, det hele er egentlig bare ekstremt komisk. Jeg skrev ikke dette for å henge ut henne, meg selv eller noen andre, bare for å få frem hvor teite barnerivalerier er.





Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar