Kaoshode

Jeg har en greie, vet ikke om dette er noe alle har eller om det er noe noen har eller om det er bare meg i hele verden. Uansett det er sykt irriterende og jeg kaller det «kaoshode». Dette er noe som oppstår når jeg er syk spesielt når jeg har feber, når jeg ikke har sovet på alt for lenge eller når jeg er forelska. Jeg liker quoten fra Harry Potter med det Humlesnurr sier om tanketanken "This? It is called a Pensieve. I sometimes find, and I am sure you know the feeling, that I simply have too many thoughts and memories crammed into my mind.»

Jeg føler dette er en ganske ok beskrivelse av kaoshode, men allikevel ikke nødvendigvis det samme. Jeg har ofte følelsen om at jeg har for mye å tenke på, spesielt hvis jeg har krangla med noen eller veldig trist over noe osv. Kaoshode derimot er når jeg har så mange tanker samtidig, og ja bokstavelig talt samtidig at de slutter helt å gi mening. Alle tankene bare flyter inn i hverandre og blir til en uforståelig mølje med ord, jeg aner rett og slett ikke hva det er jeg tenker på engang.

«Kaffe hadde vært lurt, men Cola og blåbær er ikke en god kombinasjon. Kanskje jeg skal ha esel til middag, nei kan jo ikke det for jeg har jo ikke igjen tørkepapir. I got a feeling at jeg burde finne ut hvilken genser jeg liker best. Salami på ullgenser, æsj ost ikke like. Hvis jorden ikke er rundt, er den da med i twilight? Umulig man kan jo ikke ha sjørøverfest i mars … alle vet jo det»

Dette er ingen overdrivelse, det er sånne tanker jeg har når jeg har kaoshode og det hadde vært gøy hvis jeg hadde klart å tenke over hvor sykt random det er men det er en alt for lang tanke til å ha i kaoshode. Og dette kan vare timevis. Noen ganger går det så langt at jeg ikke vet hvem jeg er eller hvor jeg er lenger, jeg klarer rett og slett ikke å ha en eneste rasjonell tanke i hodet. En gang når jeg hadde kaoshode endte jeg opp med å gråte fordi jeg var så stressa for at jeg ikke skulle klare å hente barna i barnehagen etter jobb. Sikkert egentlig en veldig grei ting å være stressa over, problemet er at jeg har verken jobb eller barn. Det er akkurat som jeg til og med absorberer tankene til andre.

Så ja kaoshode ikke gøy. Hvis du leser dette og kjenner deg igjen så er du ikke alene.

  "My own brain is to me the most unaccountable of machinery - always buzzing, humming, soaring roaring diving, and then buried in mud. And why? What's this passion for?" – Virginia Woolf  (mulig kaoshode?)