RANT.

Nå som det nylig har blitt klart at Norge ikke skal arrangere OL i 2022, har jeg faktisk en måte å starte dette innlegget på, på en måte som gjør at jeg fremstår som en intellektuell person. Jeg har alltid mye jeg skulle sagt om veldig mange ting, men engasjerer meg sjeldent i debatter, for å si det sånn. Dette er heller ikke en debatt jeg har engasjert meg noe større i, så nå som alt håp er ute er det vel på sin plass å ytre en liten drøm.

Først er jeg nødt til å fortelle litt om dagen min så langt.
..........

Ta-da.

Ingenting å si om denne dagen, lå i senga til halv fem før jeg måtte reise meg for å gå på do. Tenkte at: Nei, dette går ikke. Må jo gjøre noe. Og jeg har jo en tekstanalyse jeg kan skrive.
Men så kom jeg altså over denne saken om OL-NEI i 2022. Det kan godt være en gammel nyhet, og sier kanskje litt om hvor ofte jeg faktisk leser aviser, men det fikk meg altså til å starte å se på åpninga fra OL på lillehammer i 1994. To timer og ti sekunder senere sitter jeg nå her, uten noen fullført tekstanalyse, men med klump i halsen og en nasjonalfølelse jeg faktisk ikke har kjent maken til. Og min første reaksjon til dette er at jeg blir innmari sint. Det var en fyr som hoppet på ski med OL-flammen i hånda! Hvorfor vil ingen se det igjen? Det var barn som danset hallingkast og kongefamilien ble kjørt inn i hest og slede! Klokka er halv åtte, på en reinfull torsdag i oktober og jeg har julestemning piplende ut i øyekroken.

Vi er jo egentlig nødt til å gjøre det igjen. Tenk på de som ikke fikk dette med seg!! Og da tenker jeg på dem som ufrivillig ikke fikk oppleve dette. Min unnskyldning er at jeg var 2 år gammel, og akkurat hadde lært meg å klatre i veggseksjonen, på dette tidspunktet var dette alt som betydde noe for meg men jeg var to år, er det noen som klandrer meg for det?

Når jeg først er inne på det syns jeg det er en hel del ting vi burde gjøre om igjen, nettopp fordi jeg av en eller annen grunn gikk glipp av det. Som for eksempel da Bobbysocks vant Eurovision. Det er ikke min feil at jeg ikke fikk med meg det, det var syv år før jeg ble født! Skal det liksom bety at da har jeg mistet sjansen til å se Norge vinne Eurovision for første gang? Videre kan jeg også nevne årsskiftet mellom 1999 og 2000. Det var faktisk slutten på et millenium, starten på et nytt. Og jeg ble sendt i seng sånn to minutter over midnatt! Det var ingen som fortalte meg at dette er det veldig viktig at du får med deg fordi dette er faktisk spesielt!




Virkelig ikke imponert.